Snorre-gutten
min..... livet sammen
med deg ble så alt for kort. Dine siste måneder ble fylt av
sykdom, men heldigvis hadde du masse livsglede og så ikke ut
til å plages nevneverdig, bortsett fra mot slutten, da
forsto jeg at jeg måtte ta den tunge avgjørelsen, at du
måtte få slippe. Nå må jeg prøve å huske alle de gode
minnene, da du var frisk og glad og løp rundt. Du vil alltid
ha din egen plass i hjertet mitt. Vil aldri glemme deg
Snorre-mann, du var den vakreste......
Mamma Helena
