|
HISTORIKK
Tibetansk spaniel stammer
opprinnelig fra fjellene i Tibet. Der lå de på klostermuren og varslet dersom det skulle
komme noen besøkende. Dette karaktertrekket ser man i dag også - får de sitte i
vindusposten og holde utkikk, så er det topp!
Cyzantas William Ruffus på sin
yndlingsplass!
De
ble også brukt til å holde munkene varme i det kalde Tibet, og fortsatt i dag kan en
skryte av deres spesielle evne til å være sengevarmere. De kjenner stor trygghet når de
kan få sove ved siden av sin eier.
Tibben er i slekt med Lhasa
Apso, Tibetansk terrier og Shih Tzu, men hvem som egentlig er den opprinnelige
tempelhunden, hersker det mye tvil om. Navnet Tibetansk spaniel er egentlig misvisende, de
er ikke en spanieltype, men fikk navnet etter den rasen i Europa de lignet mest på.
Det "rette" navnet
på en tibbe er vel egentlig Jemtse Apso (Apso=den pelsrike).
Tibbene ble ikke solgt, men
gjerne gitt som gave til høytstående mennesker. Da Lady Wakefield var i
India, fikk hun en tispe av Maharajah, Sir Pratap Singh of
Nabba, kalt Mughiwuli. Hun var datter av Duma. Mughiwuli ble igjen paret med Tashi, en hannhund fra Tashigongklosteret
i de vestlige deler av Tibet. De fikk tre valper, Potala, Lama og Garpon. I
1946 kom disse til England. Året etter skaffet Maharajahen dem en tispe til,
Dolma. Hun kom fra et kloster i det østlige Tibet kalt Phari Dzong. Hennes
valper med Lama, sønn av Mughiwuli og Tashi, danner grunnlaget for rasen i
den vestlige verden. Våre hunder kan føres tilbake til disse første tibbene,
i likhet med de fleste av dagens tibber. Som eksempel vil vi bruke en hund fra
vårt oppdrett født
i 2005, Lyngtunets Electra.
Fra Electra til Dolma
GENERELT
Tibben er en
frisk og sunn rase, og kan holde seg frisk og aktiv opp til 15-16 års alderen. Det eneste
tegnet på at hunden begynner å komme til sjels år og alder, er at han blir litt gråere
rundt snuten. Rasen kan være sta, og av og til drive sin eier fra vettet med sine mange
påfunn.
Kattenaturen i dem gjør tibben til en
svært selvstendig rase, men til tross for dette elsker tibben å være sammen med
mennesket sitt.
Rasen elsker å gå turer i skog og mark, og
den følger sin eier hvor enn han/hun går, men er også fornøyd med å ligge ved
føttene til sin eier (evt. i sofaen ved siden av) og bare slappe av.
Pga kattenaturen kan man aldri
vente 100 prosent lydighet - har de satt seg noe i hodet er det omtrent umulig å få dem
til å adlyde. En tibbe kan nekte å komme helt bort hvis man kaller på den, den vil
kanskje stoppe et lite stykke fra. I stedet for å lokke og lokke, får man rett og slett gå
bort å hente hunden!
En tibbe vil aldri finne seg
til rette i å bli kennelhund. Den er av natur en rase som trives best i menneskelig
selskap. Hannhundene er veldig ofte en familiehund, mens tispene trolig har større
tilpasningsvansker og er mer kattaktige - de kan gi og holde tilbake sin hengivenhet som
det passer dem
Til tross for at tibetansk spaniel har vaktinstinkt og varsler dersom det kommer besøk,
vil det ikke si at den er noen gneldrehund. Tibben er en stor hund i liten kropp! |
|
Tillegg til artikkelen:
Artikkelen beskriver selvsagt tibben
på et generelt grunnlag. Innenfor rasen finner vi store individuelle
forskjeller. Noen tibber er mere lærevillige enn andre. Men - det er viktig
å få frem at et viktig rasetrekk er nettopp denne staheten, denne
kattenaturen, slik at ikke folk ender opp med å kjøpe "katten i sekken". En
tibbe kan selvsagt brukes til annet enn utstilling og det å være fotvarmer,
vi har et eks. på en tibbe som er blitt viltsporchampion og godkjent
ettersøkshund + at det er flere som har gjort det bra i lydighet/agility.
Men, dersom en valpekjøper er veldig interessert i å drive med lydighet og
ønsker en rase som passer til det, så synes jeg vi må være så ærlige å si at
kanskje er ikke tibben en rase for deg.
RASESTANDARD
»
Cyzantas William Ruffus på tur på Fløyen
| Anbefalt litteratur:
Tibetan spaniel : a complete and reliable handbook av Susan Miccio.
 |
Boken gir en grei innføring i hvordan leve
med og oppdra en tibbe. Man får også info om rasens historikk, helse m.m. Boken består
dessuten av flotte fotografier. Anbefales!
Boken
kan bestilles her |
Sigfridsson, Lisbeth. (1987). Lilla lejonet : Lisbeth
Sigfridssons bok om tibetansk spaniel. Rimbo: Nya förl.
Andresen, Petter. (1998). Pekingeser og tibetansk spaniel. HUNDESPORT, 99(2), 29.
Finstad, Lillian. (1996). Tibetansk spaniel godkjent ettersøkshund. HUNDESPORT, nr 9, s.
63.
Mørk, Berit. (1982). Tibetansk spaniel. HUNDESPORT, nr 1, s. 24-26.
Weiss, Jytte. (1979). Den tibetanske spaniel : en race
med over 3 årtusinder bag sig! HUNDEN, nr 4, s. 98-100, 112.
|
|
