INNLEDNING

Det finnes mange forskjellige meninger om dette med hund, stell og oppdragelse. Mange bøker er skrevet om temaet, og metodene og rådene varierer. Her er det viktig at DU finner den metoden som føles riktig for DEG og DIN hund. Rådene vi kommer med her har hjulpet for oss, men det vil ikke si at dette er den eneste rette måten å gjøre ting på. Det som kan hjelpe for én hund, trenger ikke nødvendigvis hjelpe for en annen.

TIBETANSK SPANIEL

En Tibetansk spaniel kan være både sta og stridig, og full av spillopper, men til tross for dette er den ingen umulig rase å oppdra. Akkurat som i all oppdragelse må man være konsekvent, men kjærlig. En hund som bare adlyder av redsel, er ingen lykkelig hund. Siden rasen er sta, må eieren være staere. Man må aldri la hunden vinne. Hunden er et flokkdyr, og nå er det du og din familie som er hundens nye "flokk". Som i alle flokker finnes det en leder, og det er du, og ikke valpen, som er leder.

Vår erfaring med tibben er at den er en enkel og grei hund som det tar forholdsvis kort tid å lære opp. Man må være tålmodige og aldri straffe hunden for at den gjør noe galt - en tibbe har meget god hukommelse og glemmer sjelden en dårlig opplevelse. Rasen er stolt og må ikke kues.

SOSIALISERING

En valp bør være godt sosialisert når den kommer til sitt nye hjem 8 uker gammel. Men det er viktig å fortsette denne treningen ved å ta valpen med seg på besøk, la den treffe andre hunder, la den bli vant med trafikk osv. Løft aldri valpen opp når det kommer andre hunder, da vil den tro at den har grunn til å være redd. Valpen bør få gjøre sine egne erfaringer, og skulle den være litt usikker, må man ikke tvinge valpen. Ignorer valpen, snakk med det "farlige", og vis på den måten at dette er ingenting å være redd for. Hvis valpen etter en stund selv tar kontakt med det "farlige", må den få ros og gjerne en godbit.

STELL

Å stå rolig på et bord mens den blir undersøkt av eieren, er det eneste en valp må lære seg, utenom det å være stueren, komme på innkalling og gå i bånd. Det at valpen lærer seg å stå rolig på bordet kan komme til nytte, ikke bare på utstillinger, mens også hos veterinær. 

Tibben er en lettstelt rase og man trenger ikke bruke masse tid på pelsstell, men for å venne valpen til å bli tatt på, kan det være lurt å ta en liten økt hver dag. Sjekk spesielt pelsen bak ørene og buksene for her har det lett for å floke seg. Valpepelsen skal børstes mot hårene mens man børster med hårene på en voksen tibbe. Pelsen på brystet børster man fremover og oppover. Ørefranser og fransene på baksiden av bena, børstes forsiktig nedover. Den lille valpen skal ikke bades for ofte mens en voksen tibbe kan bades ca annenhver måned eller når den lukter hund. Bruk da en sjampo spesielt beregnet på hunder. 

Sjekk også tenner og tannkjøtt ved å løfte forsiktig på leppene. Valpen mister melketennene ved 4-5 måneders alder. Er ikke alle tennene felt ved 6-7 måneders alder, bør man få dem trukket.  Øynene vaskes med en bomullsdott dyppet i kokt, lunkent vann eller man kan få kjøpt øyebadevann på apoteket. Et annet tips dersom det renner fra øynene, er å bruke melittapose – den suger fort opp fuktigheten under øynene.

Avslutt gjerne med en godbit og masse ros, på den måten vil valpen forbinde bordøkten med noe positivt.

Man bør også tidlig venne valpen til at man klipper klørne og kikker valpen i ørene osv. Da kan det være lurt å venne valpen til å ligge rolig på rygg i fanget på eieren. Klø den gjerne litt på brystet og snakk med rolig stemme hvis den er urolig. Etterhvert vil valpen se på denne stunden som en kosestund. Før man for alvor begynner å klippe klørne, kan det være lurt å dunke klotangen lett over klørne slik at valpen blir vant til klotangen.

STUEREN

For å få valpen stueren, er det viktig å ta valpen ut til faste tider og etter faste hendelser, som etter at valpen har sovet, spist eller lekt. Kjeft ikke på valpen dersom uhellet skulle skje, men ros masse når den gjør fra seg ute. Ser man at valpen har tenkt å tisse, løfter man bare valpen ut.

INNKALLING

Grunnlaget for all trening er at man har god kontakt med hunden. Det er flere måter å trene kontakt på; en måte er at man putter en godbit i munnen og idet hunden har øyekontakt, spytter man godbiten ut. Etterhvert kan man, i stedet for å putte godbiten i munnen, ha den i hånden, legge armene bak ryggen og idet hunden tar kontakt, gi godbiten. Hvis man har mulighet til å la hunden gå løs, er det viktig å trene innkalling. En regel er at det alltid skal være kjekt å komme til eieren, så her er det viktig med MASSE ros og godbiter. I begynnelsen kan man også rose hunden hvis den tar kontakt uoppfordret. Det man gjør er at man kaller på valpen med et kommandoord (f.eks. "kom"). Når hunden er kommet helt bort til deg, gjenta kommandoen og ros/gi godbit. Ta aldri bånd på hunden med én gang, den lærer da fort at det ikke lønner seg å komme for da er det slutt på friheten! Rop aldri på valpen når den er opptatt med noe, men la den gjøre seg ferdig med det den var opptatt av. Vil hunden likevel ikke komme, går man bare bort og henter hunden.

Å GÅ I BÅND

Å lære hunden å gå pent i bånd kan være litt vanskelig til å begynne med. Ha gjerne med en godbit eller en leke og prøv å lokke hunden med. Stopper hunden opp, kan du gå tilbake til hunden og prøve igjen. Rykk aldri i båndet eller dra valpen etter deg.

VÆRE ALENE HJEMME

Valpen bør også tidlig lære seg å være alene. Man kan starte med å la valpen være alene i et rom mens eieren er i et annet. Etterhvert kan man forlate huset, men kun i noen få minutter til å begynne med. Øk så tiden gradvis. Det beste er at valpen ikke opplever at vi går (men den må selvsagt oppdage at den er alene). Prøv derfor å forlate valpen når valpen er opptatt med noe eller når den sover. Når en kommer tilbake skal det ikke settes i gang med voldsomme hilseritualer, men heller oppføre seg som om en ikke har vært borte i det hele tatt. Fall aldri for fristelsen å gå inn til valpen når den hyler. Vent alltid til den er rolig og gi den så godbit/ros.

En god regel er at man aldri straffer uønsket atferd, men roser når hunder viser ønsket atferd. Gjør f.eks. hunden utfall mot andre hunder er det bedre å ignorere hunden enn å kjefte. Ved å få kjeft har hunden nemlig oppnådd oppmerksomhet, selv om denne oppmerksomheten var negativ. Hvis hunden har vært stille i mer enn 3 sekunder (tell tusen og en, tusen og to...), gi ros. Hunden vil nemlig knytte to begivenheter sammen dersom de er nærmere enn 3 sekunder i tid, så får den ros før 3 sekunder er gått, oppfatter hunden det som om den får ros fordi den bjeffet, og ikke fordi den ble stille.