PARING

Det var mye frem og tilbake når det gjaldt valg av partner, men valget falt tilslutt på Bejasos Solo.

Første møte mellom Emma og Solo ble ingen suksess - Emma var rasende på Solo, han fikk ikke en gang se på henne før hun formelig freste! Vi var derfor veldig spent på neste møte, som skjedde to dager senere, da var Emma 12 dager ut i løpetiden. Dette møtet var en betraktelig større suksess - de begynte flørtingen med én gang. Solo prøvde å hoppe opp på Emma, men hun satte seg hver gang. Han klarte tilslutt å trenge inn, og Emma hylte. Det ble en slags paring uten at de hang. Vi begynte å lure om hannen var for stor for henne siden hun skrek og om vi kanskje skulle prøve kunstig befruktning selv om vi egentlig ikke hadde så lyst til det, men senere viste det seg at Emma hadde rett og slett ikke vært klar. For på 14. dagen, ca 15 minutter etter at de var kommet hjem fra et mislykket forsøk på inseminering hos dyrlegen, skjedde "underet" - de paret seg og hang i 10 minutter. Det ble også ytterligere to paringer til, på henholdsvis 15. og 16. dagen. Så begynte den lange ventetiden.... Til tross for paringer over flere dager og noen uten henging, regnet vi terminen ut fra den den første "paringen".

DREKTIGHETSTIDEN

10 dager etter paring: Emma var veldig kjærlig og slikket som en gal. Hun virket veldig rolig og trøtt, og deltok ikke så mye i lek som tidligere.

19 dager etter første paring: Emma følte seg tydeligvis uvel for hun var urolig og gravde voldsomt. Oppdaget at hun hadde en liten blødning, den var brunlig på farge, men ikke illeluktende. Etter å ha tatt en titt i boken, fant vi ut at det var vanlig ca 3 uker etter paring. Pattene virket struttende og var rosa på farge. Hun var fremdeles veldig trøtt og tok det med ro.

27 dager (ca 4 uker) etter første paring: Emma hadde tatt av, veide nå 4,7 kg. Vi lurte på om hun kunne ha hatt mye vann i kroppen siden vekten hadde vist mer tidligere. Hun spiste heller ikke så godt. Hun var ellers veldig forandret, herjet ikke med Solan lenger, ville helst ligge på sofaen og kose. Vi syntes vi kunne skimte en bitteliten mage og hun var hard under ribbeina, men vi fikk bare smøre oss med tålmodighet. Snart skulle vi ta ultralyd på henne, så da fikk vi svaret.

32 dager etter første paring: Hipp hurra! Var på ultralyd og den viste at Emma var drektig! Det var vanskelig å se hvor mange det var, men det var mer enn én. Dette kom til å bli spennende. Emma hadde nå begynt å få en liten mage, den var mer synlig nå og puppene var merkbart lengre. Ennå hadde hun ikke lagt på seg noe særlig.

37 dager etter første paring: det kom ut en tykk, seig utflod som var eggeskall-farget, i følge boken var dette et sikkert tegn på drektighet.

40 dager etter første paring: Veide Emma og hun hadde lagt på seg ½ kg! Nå veide hun 5,1 kg. Hun hadde hatt en periode der hun ikke hadde vært i særlig form, men nå virket det som hun var bedre. Verst var det rundt 5. svangerskapsuke – da frøs hun og skalv en del. Matlysten hadde heller ikke vært på topp, men de siste dagene hadde hun spist bra.

7 uker etter første paring: vi kjente bevegelser i magen til Emma for første gang! Hun hadde lagt på seg ca 700 gr og veide 5,4 kg.

Ca 2 uker igjen til fødsel: vi ga Emma og de andre hundene ormekur. Kjente mye liv i magen til Emma, så vi var veldig spente på hvor mange det var. Emma veide nå 5,5 kg.

Slik så Emma ut ca én uke før fødselen...

FØDSELEN

Den siste uken av drektigheten målte vi temperaturen til Emma for å finne ut hva som var hennes normaltemperatur. Den viste 37,98 grader. To dager før fødselen viste temperaturen 37,69. Dagen før fødselen varierte temperaturen mye, fra 37,7 til 36,88. Senere på kvelden hadde temperaturen steget til 36,98 grader.

Emma har det ikke godt.... Her har hun pest i mange timer og flere skulle det bli...

Emma hadde perioder hvor hun skalv og peste, og hun skrapte og gravde voldsomt. Kl 21.05 hadde temp. sunket igjen til 36,79. 

Klokken 01.05 hadde temp. steget til 37,7 og vi skjønte at fødselen ville være i gang i løpet av kort tid. Det tok lenger tid enn vi hadde trodd. Emma hadde begynt å presse, men det så ut til å gå tregt. Vi tok henne derfor med inn stuen for å gå litt med henne i håp om at det skulle få en fortgang i fødselen. Kl. 04.30 så vi fostervannsblæren for første gang, men den trakk seg opp igjen. Først kl. 06.35 så vi den igjen og kl. 07.05 kom den første valpen. Det var en stor hanne på ca 170 gr. og han kom med baken først. Ca 15 minutter senere kom nok en stor hanne, også han baklengs. Han veide 202 gr. Kl. 09.05 kom den siste og tredje hannen - baklengs! Han veide 178 gr. Alle tre måtte vi hjelpe ut, men det var friske og livskraftige valper.

VALPENE

Den første leveuken til valpene var slitsom, ikke så mye pga valpene (selv om vi til stadighet måtte sjekke at de var ok), men pga Emma. Hun hadde feber (noe som er helt vanlig) og gravde voldsomt i valpekassen. Hun var også tydelig litt stresset og ville gjemme unna valpene når vi kom. Etterhvert roet det seg heldigvis. Emma hadde nok melk til valpene sine og var en meget god mor.

Ved 2 ukers alder oppdaget vi at den ene valpen hadde diaré. Etter å ha undersøkt valpene og sett at alle hadde lagt på seg og virket friske, undersøkte vi tispen. Den ene patten hadde virket noe betent, og ganske riktig. Da jeg melket patten, kom det ut grønlig puss. Vi klarte heldigvis å unngå å gi tispen antibiotika ved å melke patten flere ganger for dagen, og vaske patten med varmt grønnsåpevann.

Valpene la godt på seg og da de var 1 uke gamle hadde de fordoblet vekten sin og mer til (se vekttabell og utvikling).

Da valpene var ca 18 dager gamle, oppdaget vi at den ene ikke hadde lagt på seg noe særlig. Så også at han ble dyttet bort av brødrene sine. Vi begynte derfor med å gi han litt ekstra. Med engangssprøyter uten spiss og litt geitemelk, så begynte det å gå den rette veien.

Ved 3 ukers alder begynte vi å gi valpene litt fast føde. De fikk rå kjøttdeig (ikke større enn en ert) og risgrøt. Etterhvert fikk de også oppbløtt valpefôr. I begynnelsen måtte vi mate de, det var ikke så lett å få dette "rare" inn i munnen, men i 4-5 ukers alder begynte de å forsyne seg selv. Det var ikke så mye de fikk i seg - mammas pupper smakte fremdeles best. Noe som også var godt, var lunken Cultura og geitemelk.

Ved 4 ukers alder fikk valpene + moren ormekur (Banminth). Neste ormekur ble gitt ved 6 ukers alder og så rett før levering.

Fra 3-4 ukers alder fikk de være mer og mer inne i stuen. Det var veldig kjekt syntes de. Om dagen da vi var på jobb var de fremdeles inne på badet sammen med Emma, men da vi kom hjem, kunne de ikke komme seg fort nok ut av badet.

En grei lekekamerat foruten mamma, var Ronja. Hun koste med valpene og slikket dem. Av og til så det ut som det kunne gå litt hardt for seg, men hun skadet dem aldri.

Nå kom det også folk på besøk slik at valpene skulle få treffe andre enn oss, og det gikk veldig greit. Var de litt tilbakeholdne, fikk vi de besøkende til å sette seg på gulvet og kalle på valpene. Vi "utsatte" også valpene for flere og flere lyder, bl.a støvsuget vi når valpene var inne i stuen. Så vi at en valp ble litt redd, satte vi oss bare ned på gulvet (mens støvsugeren sto på) og kalte valpene til oss.

De siste ukene lot vi valpene være i stuen døgnet rundt. De ville ikke lenger være i valpekassen på badet, så derfor lot vi dem sove inne i valpegården i stuen.

Da valpene var ca 5 uker gamle, forhåndsregistrerte vi dem i NKK. På denne måten ble også valpene forsikret frem til 12 ukers alder. Like før levering (noen dager før) fikk valpene den første vaksinen (mot Parvo og kennelhoste) og ble sjekket av dyrlegen.

Det kunne gå hardt for seg enkelte ganger...

Så kom dagen da den første valpen skulle forlate oss. Det var uendelig trist, og bedre ble det ikke da nestemann forlot oss to dager senere. Sistemann skulle vi ha litt lenger, og det var godt å slippe å ta farvel med alle sammen samtidig. Trøsten fikk være at alle sammen hadde fått gode hjem hvor de ville bli overøst med masse kjærlighet.